HistorieHavet

  • Id Ah

Hvor kommer ordet påske fra?

OG HVORDAN FEIRET VI VÅRENS KOMME I FØRKRISTEN TID?


Det er jo ikke så vanskelig å oppdage at det norske ordet «Påske» kommer fra en annen stamme enn det engelske ordet «Easter». Men vet du hvor ordene kommer fra? Og har du tenkt på hva påsken betydde for oss, før vi begynte å feire Jesu død og lidelsehistorie?


Waiting spring, Winterhalter, woman
The Spring, av Franz Xaver Winterhalter (1805 - 1873)

Eostre blir til Easter


I Storbritannia og Tyskland tar påsken navnet sitt fra en hedensk gudinne. Ordet Easter stammer høyst sannsynlig fra `Eostre`, en vårgudinne som ble feiret i England i førkristen tid. Feiringen av Eostre ga navn til en hel måned: Ēosturmōnaþ, tilsvarende april. Vi kjenner til Eostre fordi den engelske munken, historikeren og tidsvitnet St. Bede den Ærverdige beskrev feiringen av henne på begynnelsen av 800tallet[1].


På Bedes tid, ifølge Bede selv, var feiringen av Eostre iferd med å bli erstattet med den kristne feiringen av påske. Og nå, mange hundre år senere, finnes det nesten ingen kilder som kan fortelle oss om hvem denne Eostre var. Men språkstudier har gitt oss noen hint.


Det engelske ordet Eostre er nemlig etymologisk linket – gjennom våre felles indo-europeiske røtter - til daggry-gudinner fra sør i Europa, og til og med fra India. Greske Eos, romerske Aurora og Vediske Usas har alle navn som er i familie med Eostre[2]. Linken mellom disse navnene hinter om at en tilbedelse av en gudinne for daggry har funnet sted i vår indo-europeiske proto-kultur, og at denne tilbedelsen med årene har migrert og spredd seg over enorme landområder. Og siden både daggry og vår snakker om en ny begynnelse, er det ikke så underlig om disse gudinnene har blitt feiret i overgangen mellom vinter og vår.




Påske da?


Her hjemme, samt i de fleste andre land i Europa, er det ingen rester av en daggry-gudinne i ordet vårt for påskehøytiden. Grekerne sier Pascha, italianerne Pasqua, franskmennene sier Paques, finnene sier pääsiäinen, og i Skandinavia sier vi stort sett det samme: Påske eller Påsk.


Alle disse benevnelsene stammer fra det bibelhebraiske ordet «Pesach» som betyr «gå forbi, hoppe over.[3]


Hvem eller hva er det som går forbi?


Gud går forbi.


I det gamle testamente var israelittene gjort til slaver i Egypt. Og de hadde bønnfalt Gud om å komme dem til redning. Gud svarte folkets bønn og sendte ti landeplager over Egypt: gresshopper, frosker, fluesvermer, vann som blir til blod, et rungende mørke over landet... Til slutt, da farao fortsatt ikke ville høre, vandret dødsengelen gjennom landet og drepte alle de egyptiske førstefødte. Israelittene fikk beskjed om å slakte et lam og male et kors av lammeblod på dørstolpa si. Dette korset fungerte som et tegn til dødsengelen om å passere disse husene - og spare Guds folk.


Siden den gang har jødene samlet seg til Pesach for å feire at Gud sparte dem denne natten, og reddet dem fra undertrykkelsen i Egypt. Jesus dro selv til Jerusalem for å feire pesach, og det besøket dannet som vi vet grobunn for en ny verdensreligion.


Rundt 300 år etter Jesu død fastslo kirkemøtet i Nikea at den den kristne påsken skulle feires første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn.[4] Og mens et voksende samfunn av kristne nå startet å feire Påske, fortsatte jødene å feire pesach til minne om utvandringen fra Egypt.


Hele 5 Mosebøker er viet til historien om slaveriet i Egypt og flukten derfra, og de er definitivt blant mine favoritthistorier! Her har du det beste av spenning i en sammenhengende historie: enorme gresshoppesvermer, dødsengeler som vandrer i natten, elver som blir til blod, en forlatt baby som blir adoptert av en prinsesse, hav som deler seg, kongelige svik, gudommelige åpenbaringer i ørkenen...

painting by Bartolo di Fredi, Moses, Red Sea
Bartolo di Fredi - Crossing the Red Sea (1356)


Disablot, en vårfeiring for å blidgjøre gudinnene?


Nå er det jo ikke sånn at vi har feira påske i Norge siden tidenes morgen. Og om vi skal tro både munken Bede og historien generelt, så er det nokså sannsynlig at den kristne påskefeiringen også her i Skandinavia gikk inn og kuppa en eldre markering. Og det er store sjanser for at en slik feiring hadde noe med overgangen til våren og lyset som kom tilbake å gjøre.


Det finnes dog ingen kilder som nevner noen om skandinaviske pre-kristne påskefeiringer. Men det vi har kilder om; er en storslagen feiring kalt Disablot.


En beskrivelse til den tyske historieskriveren Adam fra Bremen fra slutten av 1000tallet skildrer hedenske Disablot- ritualer, og daterer dem til rundt vårjevndøgn. Adam fra Bremen snakker om 9 menneskeofringer over 9 dager, en storslagen bankett, og om døde menn, hester og hunder hengt opp i en hellig lund.[5]Disablotet, dog ikke med så omfattende detaljer om menneskeofringer, er også nevnt i flere kilder fra 1200-tallet: Hervors saga, Viga Glums saga, Egils saga og Snorres Ynglinga saga (Heimskringla). I sistnevnte dør en svensk konge da han faller av hesten under et av Disablot -ritualene.[6]


I kildene fra 1200tallet er det uklart om Disablot ble avholdt midtvinters eller rundt vårjevndøgn i mars. Det kan være mange grunner til denne uklarheten. For det første har forfatterne på 1200-tallet skrevet ned eldre hendelser, og det kan hende at noe av informasjonen har blitt forandret underveis. Og det kan også hende at det var lokale forskjeller på når Disablot be avholdt. Maria Kvilhaug minner dessuten om at Skandinavia i vikingtida bestod av et mangfold av konger og kongeriker, og at vi derfor kan forvente at det var forskjellige tradisjoner blant de forskjellige rikene[7].


Men hvis vi ser for oss da, at Disablot opprinnelig BLE holdt rundt vårjevndøgn, som Adam av Bremen beskriver, så kan det godt tenkes at Disablot var vår kulturs pre-kristne markering av vårens komme. Ved å tilby generøse ofringer håpet folket å sikre en rik innhøst.

Painting Bouguereau, dawn, beautiful woman dancing
William-Adolphe Bouguereau - Dawn (1881)

Men hvem var disse ofringene til? Hvem var det som skulle blidgjøres?


For du vet kanskje at blot betyr ofring. Men hva betyr Disa? Ifølge Maria Kvilhaug kan Disir henvise til hvilken som helt feminin overnaturlig makt: Valkyriene, Åsynja (gudinnene), Nornene, Kjempene. Fordi Disa er flertall, mener Kvilhaug at blotet har blitt holdt til ære for den kollektive kvinnelige feminine kraften.[8]


Og, om vi skal følge våre indo-europeiske røtter igjen, så er termen Dis også knyttet etymologisk til ordet `Disana` på Sankrit. Disana betegner ifølge Kvilhaug gudinnen for intelligens, tale, kunnskap og læring. Jeg tror jeg må skrive mer om henne en annen dag.

Visste du forresten at fordi norrøn kultur har indo-europeiske røtter, så har den store likhetstrekk med vedisk kultur? Og at India er det eneste landet der indoeuropeisk religion fortsatt blir praktisert? Derfor er vedisk kultur en levende kilde til alle som vil forstå mer om våre norrøne røtter. Av og til må vi reise langt for å huske det som er nært... Det var dagens fun-fact.




Iallfall: Det er vår! Og å skrive dette essayet har minnet meg på at vårens komme handler om å blidgjøre den feminine kraften i og rundt oss. La oss feire Kvinne, i all sin visdom, deilighet, galskap, grådighet, generøsitet, ærlighet, dype følelse - og rikdom!












KILDER [1] og [2] Wikipedia 5/4 2021 - https://en.wikipedia.org/wiki/Ēostre [3] og [4] Store Norske Leksikon web, 5/4 2021 - https://snl.no/påske [5], [7] og [8] Maria Kvilhaug, video on Disablot at Patreon, 5/4 2021 - https://www.patreon.com/posts/48822696?fbclid=IwAR12lNJPymDG3i6lN6XuBd2nnUW20J3fL2p7Sxm7BrckgvRmdPQUcYuXesw [6] Wikipedia 5/4 2021 - https://en.wikipedia.org/wiki/D%C3%ADsablót

82 visninger0 kommentarer