HistorieHavet

  • Id Ah

Idunns epler

Idunn er den norrøne mytologiens kjærlighetsgudinne. Hun er gift med Brage, og har ansvar for de magiske eplene som gjør at gudene holder seg evig unge. Idunn er bare nevnt noen få ganger i de norrøne mytene, her er den mest kjente fortellingen: om jotnen Tjafse som lurte Loke til å bortføre Idunn og eplene hennes til Jotunheimen.



De tre æsene Odin, Loke og Høne dro en gang ut på en lang reise over øde fjell og gjennom skoger, steder der det var vanskelig å finne noe å spise.


Til slutt kom de til en dal hvor de fikk øye på en flokk okser, og de tre æsene slaktet en av dem. Så tente de et bål og begynte å steke kjøttet. Etter en stund mente de at maten måtte være ferdig, men kjøttet var like rått. Dette gjentok seg, og æsene kunne ikke skjønne hvordan dette hadde seg.


Med ett hørte de en stemme fra toppen av eiketreet de satt under. Det var en stor ørn som sa at det var han som var skyld i at kjøttet var rått. Hvis æsene ville gi ham et måltid, skulle han sørge for at kjøttet ble stekt.


Dette gikk æsene med på. Men da fløy ørnen ned og snappet til seg de beste kjøttstykkene. Loke ble rasende og slo til ørnen med en stang. Da ørnen lettet, satt stangen fast i ryggen på den samtidig som Loke satt fast i stangen. Det var jotnen Tjatse som hadde tatt på seg ørneham og lurt Loke.


Ørnen fløy lavt - så lavt at føttene til Loke ble skrapet opp av stener, og han syntes det var som om armene skulle slites løs fra skuldrene. Loke ropte og ba for seg, men det eneste svaret han fikk var at han aldri ville slippe løs før han hadde lovet å lokke Idunn ut av Åsgard. Og eplene sine skulle hun ha med seg.


Loke lovet ørnen det han ba om. Så slapp han ham løs.


John Bauer - Loke og Idunn (1911)

Da tiden var inne lokket Loke Idunn ut av Åsgard. Han lurte henne ved å si at han hadde funnet noen fine epler i en skog, og ba henne ta med sine egne slik at hun kunne sammenligne.


Snart kom Tjatse flygende i ørnehammen og tok Idunn og eplene med seg til Trymheim, der han bodde.


Det tok ikke lang tid før æsene ble gamle og gråhåret, nå som de var uten epler som kunne gjøre dem unge igjen. De holdt ting for å finne ut hva som hadde skjedd og hva som måtte gjøres. Når hadde noen sist sett Idunn? Snart kom det frem at hun sist var sett da hun forlot Åsgard i følge med Loke.


Loke ble tatt og ført frem for tinget, og æsene truet med å pine og plage ham til døde hvis han ikke sørget for å bringe Idunn tilbake. Loke lovet å lete, men på én betingelse - Frøya måtte låne ham falkehammen sin.

W. G. Collingwood - Loke flyr til Jotunheim (1908)

Forkledd som falk fløy Loke nordover til Jotunheimene, til Trymheim der Tjatse bodde. Her fant han Idunn alene hjemme. Han forvandlet henne til en nøtt som han tok i klørne og fløy tilbake til Åsgard det raskeste han kunne.


Men like etterpå kom Tjatse hjem, oppdaget rovet og fikk på seg ørnehammen. Snart halte han innpå Loke.


I Åsgard så æsene at falken kom flyvende med en nøtt i klørne og at ørnen fulgte like etter. De samlet derfor store favner med høvelspon son de la i hauger innenfor muren rundt Åsgard.


Da Loke hadde landet på innsiden av muren, tente de på sponen, og straks stod flammene i været. På grunn av den store farten klarte ikke Tjatse å stanse, derfor tok ilden fatt i fjærhammen hans. Uten hammen var han hjelpeløs mot æsene; de drepte ham innenfor Åsgards murer.


Tjatse var en mektig og rik jotun, og datteren hans, Skade, kledde seg i hjelm og brynje og dro til Åsgard for å hevne faren. Æsene ville forlike seg med henne og tilbød henne derfor å velge seg en av æsene til mann. Men hun fikk ikke se mer enn føttene på æsene da hun skulle velge. Skade fikk øye på et par føttes hun syntes var uvanlig vakre, og hun mente det måtte være Balders føtter. Han var så vakker, og da var vel føttene det også, tenkte hun. Men det var Njord fra Noatun hun hadde valgt.


For at det skulle sluttes forlik mellom æsene og Skade, hadde hun også krevd at æsene skulle så henne til å le. Det trodde hun nemlig ikke at de skulle greie.

Men Loke bandt fast et bånd i skjegget på en geit, og den andre enden knyttet han rundt pungen sin. Loke og geita vekslet mellom å dra og gi etter, og begge skrek høyt. Til sist havnet Loke i fanget på Skade. Da kunne hun ikke annet enn å le. Dermed var freden sluttet mellom Skade og æsene.


Men forholdet mellom Skade og Njord ble ikke godt, for de kunne ikke bli enige om hvor de skulle bo. Skade ville bo i Trymheim, der faren hennes hadde bodd, mens Njord ville bo ved sjøen. Derfor bestemte de seg for å bytte på: ni netter bodde de hos Skade i Trymheim, og deretter bodde de ni netter hos Njord i Noatun.

Illustrasjon av Arthur Rackham til Richard Wagner's Das Rheingold (1910)


Det er Hallvor Brunstad som har gjenfortalt de norrøne mytene som vi har fått lov til å dele i Historiehavet. Her er link til Hallvors egen side. Kilden til historien om Idunn og eplene er kapittel 1 i Skaldskarpsmål.


118 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle