HistorieHavet

  • Id Ah

Hvordan Oshun mistet skjønnheten sin

Olodumare, skaperguden, sitter høyt oppe i himmelen. De andre gudene, Orishaene, ​​liker å forlate himmelen og vandre blant menneskene på jorden. Alle Orishaene har egne områder de har ansvaret for:

Yemaya hersker over havet og innsjøene. Hun kalles alles mor og beskytter gravide kvinner.

Shango hersker over torden, lyn, ild og dans. Han elsker trommer og å ha det gøy.

Eshu er guden for portaler og veivalg. Han overbringer beskjeder mellom menneskene og Orishaene.

Oshun er den yngste gudinnen. Hun finnes i det søte vannet i verden, som bekker og elver. Hun er også fruktbarhetsgudinnen.



Arthur Streeton - The spirit of the drought (1895)

En gang bestemte noen av Orishaene at de var lei av å adlyde Olodumare. Han satt så langt unna der oppe i himmelen. Hva visste vel han om å drive universet? Orishaene hadde kontroll over alle ting på jorden. De trodde ikke lenger Oludumare var nødvendig.

Olodumare visste at de andre Orishaene gjorde opprør. Han kunne ha slått dem ned med lynet, men han bestemte seg for å holde tilbake regnet i stedet. Uten regn tørket jorden opp. Elvene, innsjøene og bekkene gikk tørre. Ingen avlinger vokste, og dyrene døde. Menneskene døde også. Folket ropte til Orishaene: "Frels oss! Hva har vi gjort for å irritere dere?"

Orishaene hørte menneskenes skrik. De visste at det var dem - ikke menneskene - som hadde opprørt Oloddumare og skapt denne straffen. De bønnfalt Oludumare om å bringe tilbake regnet. Men Olodumare var for langt borte og hørte ikke. Orishaene ba Oludumare om tilgivelse og lovet å adlyde ham igjen. Men Olodumare var for langt borte og hørte ikke. Flere av Orishaene prøvde å stige opp til himmelen, men de nådde ikke Olodumare.

Tørken vedvarte, og situasjonen ble mer og mer desperat. Nå spurte Oshun om hun kunne prøve å få tak i Olodumare. De andre Orishaene bare lo av henne. "Hvordan kan noen så liten og ung få til det de eldste ikke klarer? Bare gå tilbake til å sitte der og se pen ut." Men Oshun ga seg ikke.Og til slutt ga de andre Orishaene henne lov til å prøve. De forventet ikke at hun skulle lykkes.

Oshun gjorde seg om til en vakker påfugl, og fløy mot den høyeste himmelen. Reisen var lang og farlig, og ettersom hun fløy begynte fjærene hennes å falle av. Da Oshun nådde solen, ble de fargerike fjærene hennes svidd og alle de vakre fjærene brant av hodet hennes. Likevel var hun fast bestemt på å nå Olodumare, og hun fløy videre.

Da Oshun trodde at hun ikke kunne fly enda en mil, nådde hun hjemmet til Skaperguden, Olodumare. Hun kollapset i armene hans, og han så at den vakre påfuglen hadde blitt forvandlet til en gribb. Olodumare tok Oshun og pleide henne tilbake til helse. "Din tapperhet og besluttsomhet har myknet hjertet mitt. Jeg kommer med regn," sa Olodumare. Og det gjorde han. "Fra nå av vil du, kjære gribb, være sendebudet til huset til Olodumare, og jeg vil kun kommunisere gjennom deg." Oshun, som hadde forlatt jorden som en vakker påfulg, returnerte ærefullt som gribb. Hennes besluttsomhet og indre styrke hadde reddet verden.

Paul Lakin - Peacock, East Park, Hull (1212) Licensed under the Creative Commons Attribution 3.0 Unported license.




Denne historien er basert på en Santeria-historie, og oversatt fra https://www.uua.org/re/tapestry/children/signs/session13/oshun

7 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle